Nefertiti

Dronning i oldtidens Egypt

Nefertiti (på tysk Nofretete, født ca. 1370 f.Kr., død ca. 1330 f. Kr.) var en dronning i det gamle Egypt fra 1353 f.Kr. til 1336 f.Kr. Hun var den viktigste hustruen til faraoen Akhnaton. Fra Aknantons 13. regjeringsår forsvinner Nefertiti fra kildene. Nefertiti og ektemannen er særlig kjent for å gjennomføre en religiøs revolusjon i det gammelegyptiske samfunnet ved at de samlet seg om bare én guddom, nemlig Aton («solskiva»).

Nefertiti
Fødtca. 1370 f.Kr.Rediger på Wikidata
Theben
Dødca. 1330 f.Kr.Rediger på Wikidata
Amarna
BeskjeftigelseRegjerende dronning Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleAkhnaton
FarKheperkheprure Ai
SøskenMutnedjmet
Barn
6 oppføringer
Neferneferuaten Tasherit
Neferneferure
Setepenre
Meritaten
Meketaten
Ankhesenamon
NasjonalitetOldtidens Egypt

Biografirediger

Nefertitis opphav er ukjent. En hypotese er at hun var datter av Ay, som senere ble farao etter Tutankhamon[trenger referanse]. Det har også vært foreslått at hun kan ha vært av utenlandsk opprinnelse. Nefertiti og Akhnaton fikk seks døtre; Meritaten, Meketaten, Ankhesenpaaten (senere Ankhesenamun), Neferneferuaten Tasherit, Neferneferure og Setepenre. I løpet av Akhnatons regjeringstid ble det reist flere templer i Karnak i Teben, og ett av dem ble dedisert til Nefertiti. Her er Nefertiti avbildet på flere relieffer. Etterhvert forsvinner hun fra kildene. En teori er at hun falt i unåde og ble erstattet, enten av en av døtrene eller av en av Akhnatons andre hustruer. Det finnes også forskere som mener at hun kan ha blitt regent og opphøyd til kvinnelig farao, slik som blant annet Hatshepsut. Nefertitis grav har aldri blitt funnet. Et forslag går ut på at hun kan være den ene av to kvinnelige mumier i grav KV 35 i Kongenes dal, eller at graven hennes kan være gjemt bak gravkammeret i Tutankhamons klippegrav på samme sted. Et annet forslag er at Nefertiti kan være begravet i Amarna.[1]

Nefertiti-bysten i Berlinrediger

Faraoen Akhnaton og Nefertiti, en av hustruene hans, leker med tre av døtrene sine. Relieff fra Amarna-tiden fra det 18. egyptiske dynasti ca. 1350 f.Kr. Dronningen er iført blå krone som på bysten og kalasiris (ettersittende kjole), kongen har khepresh (kongekrone) og schenti (lendeklede). Mellom farao og donningen sees solguden Atons strålevifte.

Nefertiti er særlig kjent gjennom en berømt malt portrettbyste av kalkstein og gips som står i Egyptisk museum i nordfløyen av Neues Museum (Museumsinsel) i Berlin. Den ble funnet av tyske arkeologer i 1912 i Akhetaten, sammen med flere andre fragmenter og deler av statuer.[1] Bysten ble gitt museet av forretningsmannen James Simon (1851–1932). Skulpturen mangler inskripsjoner, men viser dronningen med en høy, blå krone som opprinnelig og en bred ringkrave. Kronen var prydet med uraeusslange foran og trolig unik for dronningen. Bysten har blitt et ikonisk symbol både på det gamle Egypt og byen Berlin. Samtidig har dronningens levende, slanke og elegante ansiktstrekk og hennes bøtteformede krone blitt et «varemerke» for henne selv.

Referanserrediger

  1. ^ a b Sande, Siri & Bettum, Anders & Torkveen, Henrik. (2016, 31. januar). Nefertiti. I Store norske leksikon. Hentet 12. mars 2017.

Eksterne lenkerrediger