Molte

Bærplante

Denne artikkelen handler om en plante. For å lese om fiskegruppen, se multer.

Molte, eller multe, (dansk: multebær, svensk: hjortron) (Rubus chamaemorus) er en flerårig plante som kan bli snaue 30 cm høy og har en krypende jordstamme. Arts-epitetet chamaemorus kommer av det greske khamai («på marken», «lavt») og latin morus, morbær.

Molte
Modent moltebær
Nomenklatur
Rubus chamaemorus
L., 1753
Populærnavn
molte
multe
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieRosefamilien
SlektRubus
Økologi
Habitat:myr
Utbredelse:
Blomstrende multeplante.

Beskrivelserediger

Blomstene er enkjønnete og sitter da på enten en hann- eller en hunnblomst. Fruktene er store og velsmakende, først røde og omsluttet av begerbladene, men som modne har de en vakker gul-oransje farge i flere nyanser.

Bladene er nyreformede, og lette å få øye på ute på myrene. Moltene begynner å blomstre i mai i syd, og i juni-juli i nord, med store hvite blomster som oftest sitter alene.

Moltefrukten er, i likhet med bringebær og bjørnebær, ikke et bær i biologisk forstand, men en samfrukt satt sammen av mange steinfrukter.

Utbredelserediger

Molter er vanlig på myrer, men forekommer i størst mengde nordpå i landet, der den også noen steder dyrkes kommersielt. Et godt år er det anslått at så mye som 16 000 tonn molter kan plukkes i Nord-Norge. Lenger sør i landet er det stedvis gode molteforekomster, mest i fjellet. Molte er fylkesblomst i Finnmark.

Moltene blomstrer ofte tidlig og kan derfor lett skades av sen nattefrost, og da uteblir fruktsettingen. Under spesielt gode vilkår kan man oppleve såkalte «molteår». I molteåret 1966 ble for eksempel den totale innsamlede bærmengde i Sverige anslått til ca. 1 200 tonn.

I 2023 ble det for første gang funnet moltebær på Svalbard etter den rekordvarme sommeren. Da botaniker Hanna Resvoll-Holmsen i 1908 kartla plantene på Spitsbergen, tok hun bilde av molteplanter; men det har ikke vært sikkert kjent om det også kom bær så langt nord.[1]

Molte i brukrediger

I Norge gir Friluftslovens § 5 allmennheten en generell rett til å plukke bær i utmark. Det er likevel gjort et unntak for molteplukking i Nordland, Troms og Finnmark. Her kan eier eller bruker av molteland nedlegge forbud mot at andre skal ta med seg molter fra det begrensede området. Det er likevel lov til å plukke molter som spises på stedet.[2] Alle har rett til å plukke multer på Finnmarkseiendommen.[3] Multefrukten anvendes mest til syltetøy eller multekrem, men kan også benyttes til likør. Kommunen Nesseby har en multe i kommunevåpenet. Den finske 2-Euro-mynten har et multebær med blader på den ene siden.

Bær sanket fra naturen kan noen ganger inneholde forurensning. Et eksempel er målinger foretatt på blåbær og molter i Sør-Varanger i Øst-Finnmark. På grunn av luftforurensning fra smelteverket i byen Nikel på russisk side av grensen er det målt høyere nivå av nikkel i blåbær og molter i området.[4]

Referanserrediger

  1. ^ «Polarmolte med bismak»
  2. ^ «Lov om friluftslivet (friluftsloven)». Lovdata. Besøkt 27. august 2016. 
  3. ^ «Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven)». Lovdata. Besøkt 27. august 2016. 
  4. ^ Aspholm, Fongen, Myking (15. februar 2021). «Innhold av tungmetaller i multer og blåbær i Sør-Varanger kommune i 2020» . NIBIO Rapport, 6(178): 16. 

Eksterne lenkerrediger