Kinas sosiale kredittsystem

Kinas sosiale kredittsystem, også kjent som det sosiale kredittsystemet (kinesisk: 社会信用体系), er et omdømmesystem som benytter overvåkning, og gir den kinesiske befolkningen sosial kreditt (poeng) basert på oppførselen deres. Overvåkningssystemet benytter ansiktsgjenkjenning og stordata analyseteknologi.[1] Systemet ble foreslått i 2007, og i 2014 ble det planlagt at systemet skulle være funksjonelt innen 2020.[2] Det sosiale kredittsystemet har vært i en testfase siden 2018 i Kina. Den kinesiske befolkningen skal få sosial kreditt for god oppførsel. Dårlig oppførsel fører til minuspoeng. I 2019 sammenliknet NRK poengsystemet til Kina med et dataspill.[3]

Overvåkningskamera i Kina.

I 2020 forklarte MERICS at det er en stor misforståelse om systemet, som inkluderer å tro at kinesiske statsborgere blir straffet for ganske enkelt å ha lave score. Forskningen deres konkluderte med at sivile ikke blir straffet for bare å ha lav score, og at det er en myte.[4] Ifølge forskere bryr folk i Kina seg generelt sett ikke om programmer som gir poeng, da deltakelse både er frivillig og også en lav score i seg selv ikke har noen store negative konsekvenser.[5]

Kinas sosiale kredittsystemrediger

Systemet overvåker kinesiske innbyggere, for eksempel ved trafikklysregulerte fotgjengeroverganger. Dersom en person krysser veien på rødt lys, og et kamera filmer hendelsen, blir personen gjenkjent gjennom ansiktsgjenkjenning, og blir tildelt «minuspoeng» for handlingen. Ved noen fotgjengeroverganger er det også montert store skjermer som spiller av klipp og «henger ut» borgere som bryter reglene ved overgangen.[3] Andre handlinger som blir sett på som dårlig oppførsel, og som kan føre til sanksjoner / minuspoeng er blant annet å røyke offentlig, kjøre fortere enn fartsgrensen eller krysse veien på rødt lys.[6]

Innbyggere får minuspoeng for dårlige handlinger og lovbrudd, og plusspoeng for gode handlinger. Systemet sorterer innbyggerne inn i åtte ulike kategorier. Den høyeste kategorien, er «AAA», som inneholder de innbyggerne som blir sett på som «modellborgere», til kategorien «D», som er innbyggere som blir sett på som upålitelige borgere.[6] Systemet skal hjelpe med å regulere sosial atferd, forbedre livskvaliteten i Kina og fremme gode moralske verdier.[7][8]

En modellborger blir belønnet med goder. Innbyggere med god sosial kreditt får blant annet leie sykler gratis, flere treff på datingsider, i tillegg til at de enklere får lån i banken.[9]

Siden starten av testfasen i Kina har overvåkningssystemet sanksjonert flere innbyggere. I 2018 hadde systemet utestengt over 17,5 millioner kinesere fra å bestille flybilletter og rundt 5,5 millioner fra å bestille togbillett. 128 personer fikk ikke reise ut av Kina, fordi de hadde unnlatt å betale skatt. Rundt 1 400 hundeeiere ble straffet med bøter, fikk minuspoeng eller mistet retten til å eie hund, fordi de lot hunden gå uten bånd eller fordi de ikke plukket hundebæsj fra fortauet. 290 000 personer fikk ikke arbeide som assisterende leder eller leder i bedrifter på grunn av lav poengsum i overvåkingssystemet.[10] Dersom en borger gjør noe ulovlig, og får lav poengsum i det sosiale kredittsystemet, er det en rekke ting som kan påvirke hen. Borgeren kan blant annet havne på en svarteliste, som bedrifter er anbefalt å sjekke før de ansetter noen. Borgeren kan bli nektet å reise med tog og fly, eller å bo på hotell. I tillegg kan borgeren få en begrenset internetthastighet, særlig dersom hen ikke har betalt regningene sine til rett tid, bruker mye tid på å spille dataspill eller sosiale medier, bruker mye penger på «fjollete kjøp» på internett, eller deler falske nyheter, spesielt dersom de er knyttet til terrorangrep og sikkerhet på flyplasser.[11]

Kritikk mot systemetrediger

Fra tidlig på 2010-tallet ble det startet pilotprogrammer i en rekke byer for å teste ut og bidra til å bygge fremtidens sosiale kredittsystem. Imidlertid ble mange slike pilotprogrammer offentlig kritisert i statlige medier og hadde ikke klart å fortsette. Innen 2019 ga sentralregjeringen en formell avklaring om at "score" ikke kan brukes til å straffe innbyggere. Som et resultat ble mange pilotprogrammer avviklet mens noen pilotbyer reviderte programmene sine. Eksempler var Wenzhou, som forlot sitt første program og i 2019 reviderte det til å være en "bare oppmuntringsplan". En annen var Rongcheng som endret sitt pilotprogram i 2021 slik at det var strengt frivillig og bare kan utstede belønninger. I følge en artikkel fra 2022 av Mercator Institute for China Studies (MERICS), er de eneste sosiale kredittsystemprogrammene som fortsetter å ha "personlige poengsummer" for enkeltpersoner, kun for å gi positive insentiver som forbrukerlojalitetsprogram.[12]

Michael Chertoff (til høyre) var sikkerhetsminister i USA fra 2005 til 2009. Han er kritisk til Kinas overvåkningssystem.

Michael Chertoff, tidligere sikkerhetsminister i USA fra 2005 til 2009, har omtalt Kinas overvåkningsprosjekt som et sosialt eksperiment. Han er kritisk til overvåkningen i Kina, og har uttalt at «Systemet gjør at folk presses til å bli forsiktige med hva de leser, hvor de går, hva de gjør i fritiden, til og med hvem de har som venner.»[3]

Det sosiale kredittsystemet har blitt kritisert fordi det gir kinesiske myndigheter makt til å bestemme hva som er god og dårlig oppførsel.[6]

Noen organisasjoner, blant annet EU og Human Rights Watch, har kritisert Kina for overvåkningen.[13] Den 21. april 2021 publiserte EU en rapport som sa at de ønsker å forby overvåkingssystem som Kinas sosiale kredittsystem.[14] Henrik Skaug Sætra, førsteamanuensis ved avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved høgskolen i Østfold, skrev i en kronikk at EU sitt grep om å stoppe slik overvåking, kan bli et «tannløst» prosjekt, men viste til at blant annet GDRP, (regler om behandling av personopplysninger), har vist oss at det kan skje store endringer på kort tid i hvordan data og personopplysninger blir behandlet og beskyttet.[15]

Systemets virkning på resten av verdenrediger

Næringslivets sikkerhetsråd har ment at Kinas sosiale kredittsystem strider mot norske verdier, men at norske myndigheter bør lære av systemet for å definere og forklare hvilke data de behøver å samle inn, og ikke overlate innsamling av data til kommersielle selskaper og fremmede stater.[16]

Kina er en økonomisk stormakt. Mange land og enkeltpersoner er redd for å provosere kinesiske myndigheter. Dette er en av grunnene til at mange ikke reagerer på bruken av avansert overvåking og brudd på menneskerettigheter i Kina.[17]

Se ogsårediger

Referanserrediger

  1. ^ Nast, Condé. «Big data meets Big Brother as China moves to rate its citizens». Wired UK (engelsk). ISSN 1357-0978. Besøkt 17. juni 2022. 
  2. ^ Nast, Condé. «The complicated truth about China's social credit system». Wired UK (engelsk). ISSN 1357-0978. Besøkt 14. juni 2022. 
  3. ^ a b c Almås, Gry Blekastad (5. februar 2019). «Digitalt diktatur: Kina planlegger sosialt poengsystem». NRK. Besøkt 14. juni 2022. 
  4. ^ «China’s social credit score – untangling myth from reality | Merics». merics.org (engelsk). 11. februar 2022. Besøkt 7. januar 2024. 
  5. ^ Zhou, Viola (25. oktober 2021). «People Don’t Understand China’s Social Credit, and These Memes Are Proof». Vice (engelsk). Besøkt 7. januar 2024. 
  6. ^ a b c Lunstøeng, Alexandra M. «Kinas digitale diktatur: Et brudd på menneskerettigheter?». PRESSET. (norsk). Besøkt 14. juni 2022. 
  7. ^ Kostka, Genia (23. juli 2018). «China’s Social Credit Systems and Public Opinion: Explaining High Levels of Approval». ID 3215138 (engelsk). Social Science Research Network. Besøkt 17. juni 2022. 
  8. ^ «Study: More than two thirds of Chinese take a positive view of social credit systems in their country». www.fu-berlin.de (engelsk). 23. juli 2018. Besøkt 17. juni 2022. 
  9. ^ Mistreanu, Simina. «China is implementing a massive plan to rank its citizens, and many of them want in.». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 14. juni 2022. 
  10. ^ Jones, Katie (18. september 2019). «The Game of Life: Visualizing China’s Social Credit System». Visual Capitalist (engelsk). Besøkt 17. juni 2022. 
  11. ^ Brekke, Anders (8. april 2018). «Kina har begynt å rangere borgere: Straffes med reiseforbud og skolenekt». NRK. Besøkt 17. juni 2022. 
  12. ^ «China’s social credit score – untangling myth from reality | Merics». merics.org (engelsk). 11. februar 2022. Besøkt 7. januar 2024. 
  13. ^ Human Rights Watch (3. januar 2020). «China’s Global Threat to Human Rights». English (engelsk). Besøkt 17. juni 2022. 
  14. ^ «Press corner». European Commission - European Commission (engelsk). Besøkt 17. juni 2022. 
  15. ^ Sætra, Henrik Skaug (27. mai 2021). «EU vil forby innføring av Kinas sosiale kredittsystem». forskersonen.no (norsk). Besøkt 17. juni 2022. 
  16. ^ Meldahl, Nina (8. mai 2020). «Overvåkning: Appene våre sporer oss hver eneste dag». Rogalands Avis. Stavanger. s. 19. 
  17. ^ Sunnmørsposten (28. januar 2020). ««Kinas overgrep og overvåkning gir grunn til uro»». smp.no (norsk). Besøkt 17. juni 2022. 

Eksterne lenkerrediger