Cyril Ramaphosa

Sørafrikansk politiker

Cyril Ramaphosa (født 17. januar 1952 i Soweto i Sør-Afrika) er en sørafrikansk politiker, forretningsmann, antiapartheidaktivist og fagforeningsleder.[4] Han ble innsatt som landets president 15. februar 2018 da Jacob Zuma trakk seg[5] etter å ha blitt avsatt av ledelsen i ANC. Ramaphosa var visepresident fra våren 2014[6] til 15. februar 2018. Den 18. desember 2017 ble han leder av det politiske partiet ANC.[7]

Cyril Ramaphosa
Født17. nov. 1952[1]Rediger på Wikidata (71 år)
Soweto (Unionen Sør-Afrika)
BeskjeftigelsePolitiker, fagforeningsperson, forretningsdrivende, gründer Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelor of Laws
klinisk psykolog
Utdannet vedHarvard University
Yale University
Damelin
EktefelleTshepo Motsepe
FarTshivhase Samuel Ramaphosa[2]
MorNyamuofhe Erdmuth Ramaphosa[2]
PartiAfrican National Congress[3]
NasjonalitetSør-Afrika
Medlem avSouth African Students' Organization
Black People's Convention
UtmerkelserOlof Palme-prisen (1987)
Æresdoktor ved Universitetet i Cape Town
Sør-Afrikas visepresident
2014–2018
PresidentJacob Zuma
ForgjengerKgalema Motlanthe
Sør-Afrikas president
2018–
ForgjengerJacob Zuma

Liv og virkerediger

Bakgrunnrediger

Cyril Ramaphosa ble født i Soweto som det midterste av tre søsken, barn av politimannen Samuel og hans hustru Erdmuth Ramaphosa. Familien tilhører det etniske gruppen venda. Han hadde sin barndom i Johannesburgs bydel Western Native Township og senere i Soweto, der han gikk på grunnskole og på den videregående Sekano-Ntoane High School. Mot slutten av skoletiden var han internatskoleelev fra han i 1970 begynte på Mphaphui High School i Sibasa (i bantustanen Venda), og der tok han i 1971 avsluttende eksamen.[8]

Anti-apartheid, politikkrediger

Ramaphosa var aktiv i antiapartheidkampen. Han grunnla og var leder for National Union of Mineworkers som ble en av de viktigste organisasjonene for antiapartheidarbeid i Sør-Afrika på 1980-tallet. Med fagforeningen organiserte han en av de største streikene som har funnet sted i sørafrikansk historie. I 1985 organiserte han konferansene som ledet fram til grunnleggelsen av COSATU, Sør-Afrikas sammenslutning av fagforeninger som kan sammenliknes med LO.[9]

Ramaphosa var leder for ANCs delegasjon under forhandlingene da grunnlaget for en ny grunnlov og de første demokratiske valgene ble lagt i 1991-1993. Ramaphosa var en av Nelson Mandelas sannsynlige arvtakere og også den Mandela foretrakk, men tapte en maktkamp mot Thabo Mbeki om presidentembetet i ANC.[trenger referanse] Han forlot dermed politikken etter 1996. I stedet gikk han inn i forretningslivet, og brukte sine erfaringer fra fagbevegelsen til å grunnlegge Sør-Afrikas første «svart»-eiede gruveselskaper. Disse forretningene har i dag gjort ham til en av landets rikeste og mest innflytelsesrike svarte forretningsmenn.[trenger referanse] Han ble valgt til nestleder (deputy leader) i ANC igjen i 2012 og ble utnevnt til Sør-Afrikas visepresident av Jacob Zuma i 2014.

Referanserrediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cyril-ramaphosa, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.pa.org.za, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Anonymous (17. februar 2011). «Cyril Matamela Ramaphosa». South African History Online. 
  5. ^ Burke, Jason (15. februar 2018). «Ramaphosa vows anti-corruption drive as he takes over in South Africa». the Guardian (engelsk). Besøkt 16. februar 2018. 
  6. ^ Ferreira, Emsie (25. mai 2014). «Few surprises in Zuma's new Cabinet». News24. SAPA. Besøkt 25. mai 2014. [død lenke]
  7. ^ NRK. «Visepresident Cyril Ramaphosa er ny leder i ANC». NRK. Besøkt 19. desember 2017. 
  8. ^ Shelagh Gastrow: Who’s Who in South African Politics. Ravan Press, Johannesburg 1986, s. 252–254
  9. ^ pressreader.com http://www.pressreader.com/south-africa/cape-times/20171219/281479276772087. Arkivert fra originalen 22. desember 2017. Besøkt 20. desember 2017. 

Eksterne lenkerrediger

Forgjenger:
 Jacob Zuma 
Sør-Afrikas president
(2018–)
Etterfølger:
 sittende